Arbeidsprinsipp for hastighetssensor

De fleste av dem sender ut pulssignaler (omtrent sinusbølger eller rektangulære bølger). Det er to metoder for å måle hastigheten til pulssignaler: frekvensintegrasjonsmetode (også kjent som F/V-konverteringsmetode, hvis direkte resultat er spenning eller strøm), og frekvensoperasjonsmetode (hvis direkte resultat er digitalt).
I automatiseringsteknologi er det mange målinger av rotasjonshastighet, og lineær bevegelseshastighet måles ofte indirekte gjennom rotasjonshastighet. En DC turtellergenerator kan konvertere rotasjonshastigheten til elektriske signaler. Speedometeret krever et lineært forhold mellom utgangsspenningen og rotasjonshastigheten, og krever en bratt utgangsspenning med god tids- og temperaturstabilitet.
Hastighetsmålemaskiner kan generelt deles inn i to typer: DC og AC. Roterende hastighetssensorer kommer i direkte kontakt med bevegelige objekter. Når et objekt i bevegelse kommer i kontakt med en roterende hastighetssensor, driver friksjonen sensorens rulle til å rotere. Den roterende pulssensoren installert på valsen sender ut en serie pulser. Hver puls representerer en viss avstandsverdi, som tillater måling av lineær hastighet. Elektromagnetisk induksjonstype, et gir er installert på den roterende akselen, med en elektromagnetisk spole på utsiden. Rotasjon skyldes at klaringen mellom tennene passerer gjennom, oppnår en firkantbølgespenningsendring, og deretter beregner hastigheten.
Rotasjonshastighetssensoren har ingen direkte kontakt med det bevegelige objektet. Bladkanten på løpehjulet er dekket med en reflekterende film, som driver løpehjulet til å rotere når væsken strømmer. Den optiske fiberen overfører refleksjonen en gang hver rotasjon av løpehjulet, og genererer et elektrisk pulssignal. Hastigheten kan beregnes basert på antall registrerte pulser.